LÅGÅSILD

Lågåsild og den siste fiskeren på Rundtomodden


Lågåsild er laks i sildeklær, med suveren smak og en stolt fisketradisjon. Men det er bare én igjen som virkelig kan det.

 
IMG_2191.jpg
 

La oss starte rundt bålet. Det er kveld, og vi har håvet inn lågåsild fra før skumringen. Vi har fjernet rogn, tilsatt litt salt, og fått fantastisk kaviar. Smøret freser i panna, under sju små og feite lågåsild. Etter noen minutter nyter vi silda på flatbrød, med rømme, fersk løyrom og litt persille. Og beruset av øyeblikket, i bruset fra Gudbrandsdalslågen, på en odde hvor det har vært fisket lågåsild i utallige generasjoner, i det dunkle lyset fra flammene er det lett å konkludere: Dette må jo være verdens beste fisk, med verdens (nest) beste rogn. 

 
CB9A5122 EDIT.jpg
CB9A5186.jpg
 
CB9A5199.jpg

Vi passerer Lillehammer i retning Fåberg, og finner veien til Rundtomodden. Vi har lånt med oss to håver, med skaft på fire meter. For noen dager siden fikk vi melding om at silda var på vandring, opp Lågen fra Mjøsa. Noen år varer det en uke. Andre i to, Noen ganger drar den oppover i ulike puljer. Etter all sannsynlighet er det mest synsing og lite vitenskap. Drar man håven gjennom vannmassene uten å få fisk er det et dårlig år. Er håven full er det et godt år, uavhengig av hvordan det går med fiskeren lengre ned i elva. Lågåfisket var i flere hundre år en viktig inntektskilde for bøndene fra Mjøsa og oppover Lågen, og det var kamp om fiskerettigheter. Lågåsild er stimfisk, og det var mulig å få store mengder i not på Mjøsa, på hov i Lågen, og en lang rekke kreative fangsteknikker. På Mjøsa brukte man flatbunnede båter for å ro ut nota, og for 50 år siden tok man lett ut 150 tonn i året. 

Den gamle bjørka på Rundtomodden står fremdeles på samme sted. En grønn brakke er satt opp, med en lapp med priser på (50 kr kiloen), og et nedblåst skilt hvor det står «sild» med rød tusj, for dager det er så mye sild at man må annonsere på veien. Det virker som det er en stund siden skiltet var oppe. Vi stoler på tidligere tiders kompetanse, og begynner å dra håven gjennom vannmassene på samme sted. Silda er på vei opp mot Hunderfossen, så håven dras medstrøms, raskere enn den sterke strømmen. Det er ingen lett jobb. Vi har lest oss opp på ulike teknikker, og setter håven så langt ut vi kan, og drar den den langs bunn. Vi holder på en times tid uten fangst, og skjønner ikke hva vi gjør feil. Det begynner og bli mørkt, og vi tar en tenkepause.

 
CB9A5149 EDIT.jpg
 
CB9A5148.jpg

Klokka er rundt halv åtte da vi hører den tynne lyden av moped. En mann med hjelm og kjeledress parkerer ved bua, og går i retning av den store bjørka. Han begynner å snakke med visiret nede, og går i retning Bjørka. Vi har allerede hørt om den siste lågåfiskeren på Rundtomodden, og at området rundt bjørka er hans. Dette er hans territorium. Han finner frem hoven, sikkert seks meter lang, drar hoven rolig gjennom vannet, heiser hoven og slipper 4-5 sild i kassa. Han venter 20 sekunder. 30 sekunder. Han speider nedover elva, som han venter på noe, og drar hoven igjen. Nye 4-5 sild. 

– Det er dårlig nå, sier han. 

Helvete. Vi føler oss som førstegangsreisende i et eldgammelt yrke. Fiskeren kommer fra den gamle gården Jørstad, som har drevet med lågåfiske i flere generasjoner. De er visst de eneste som fremdeles selger sild. Håvene vi har lånt er 50 år gamle, men kompetansen er blodfersk. Vi studerer eksperten, den siste fiskeren på Rundtomodden, med andakt. De gamle er eldst. Det er bare å bøye seg i støvet. Vi vil alltid vil være lystfiskere. Sånne som tar fri en dag fra jobben for å fiske, og tar bilder av det. Fiskeren står under den gamle bjørka og venter. SÅ tar han et nytt drag, og slipper mer sild i kassa. Det høres ut som en tromme. For oss er det lyden av ydmykelse. Vi studerer teknikken. Han drar håven overraskende nært land, og lar håven gå i en halvbue rundt seg. Det er som han er ute og raker løv. Noen raker hagen. Andre raker Lågen. Vi går ned til elva igjen, og drar håven. Vi vet ikke om det er tidspunktet eller teknikken, men det virker. Silda sitter i håven. Sjelden mer enn en eller to. Men i løpet av noen timer i mørket har vi 30 sild. Det er ikke mye. På gode år fyller man en kasse på ti minutter. Men vi har sprellende fisk i kassa, og kan sette oss rundt bålet, og vi har fått noe å servere til flatbrødet.

 
CB9A5173.jpg
 

Om lågåsild

Lågåsild (Coregonus albula) kalles også lagesild eller løye, og holder til i Mjøsa. Svenskene kaller den siklöja, eller sikløye, som har gitt navn til løyrom. I løpet av høsten, vanligvis begynnelsen av oktober, svømmer lågåsilden opp Gudbrandsdalslågen for å gyte. Da er den full av rogn. Lågåsild er egentlig en laksefisk, men er så lik sild at det er vanskelig å se forskjell. Lågen har gitt navn til Lågåsild, men fisken finnes også i andre vassdrag, hovedsakelig i Sør-Norge. 

CB9A5166.jpg

Slik lager du lågåsild 

Skrap skjellene av silda med en kniv. De er lette å få av. Stek sild i panne med smør et par minutter på hver side. Dra ut ryggbeinet, og server med et godt flatbrød, seterrømme og rogn.

Slik fisker du lågåsild

Det finnes mange ulike metoder for lågåsildfiske. I hovedsak har man notfiske med båt i Mjøsa, og håving i Lågen. Men det finnes en rekke kreative varianter, utviklet av lokale bønder og grunneiere. Vi fisket med 50 år gamle håver. De har en oval form, forsterket med gummi, for å tåle dragene mot bunn. Fisken svømmer opp Lågen hver høst for å gyte, vanligvis i begynnelsen av oktober, og går tett til land. Vadestøvler er en fordel, men det går fint å fiske fra land. 

CB9A5156.jpg

Slik lager du rogn 

Melk rogna ved å stryke fisken på buken, fra hodet og bakover. Dytt rogna gjennom en sil for å fjerne skjellene som har blitt med i prosessen. Visp rogna lett med en liten ballongvisp for å fjerne rognhinnene. Når du er ferdig drysses salt over, omtrent fem prosent salt i forhold til rogn. Saltet gjør at rogna strammes opp, og får tydeligere struktur og «knepp». Rogna er klar til å spises etter en halvtime, men holder i et par uker i kjøleskap. Salt er magien i rogn. Uten salt er konsistensen som fiskeslim, og alt annet enn et kulinarisk høydepunkt.