LYSING

Lysing i mørke


Lysing er kullsvart i kjeften, og et lyspunkt på tallerkenen. 

SMØLA: Vi pakker stengene i aluminiumsbåten og kjører ut mot Edøyfjorden i strålende vær. Etter tre dagers heftig regn og vind, er himmelen endelig blå og vinden flau. Vår venn, fiskeren Nils Magne Storvik, er med som kaptein og kjentmann. Vi er på jakt etter lysing. På Smøla kaller de den kolkjeft etter fargen i kjeften. Kolkjeften trives best rundt hundre meter under overflaten, og finnes i Nord-Afrika og Middelhavet i sør til Arktis i nord. Spanjolene elsker sin merluza og franskmennene sin merlu, mens nordmenn ikke riktig har omfavnet matfisken som svømmer i våre farvann. For norske fiskere er det bifangst. Nils Magne Storvik har vært profesjonell fisker siden tenåra, men har aldri fisket eller smakt på fisken. Vi kommer til Smøla med en ambisjon om å få den mytiske fisken på kroken, og har gjort research. Vi har fått ferske rapporter om at det er godt med lysing rundt Smøla. Verdensrekorden på lysing på stang er på 14 kilo og ble tatt i Edøyfjorden mellom Smøla og fastlandet. Vi er snart der. Det er håp.

CB9A0022-edit.jpg

Nils Magne manøvrerer rutinert mellom Smølas utallige skjær og holmer. Før bodde fiskere og sjøfolk her ute, og vi kan knapt forestille oss det røffe livet ute i havgapet en stormfull dag i januar. Den gangen måtte man ut på havet, etter fisk, losoppdrag eller for å komme seg til fastlandet. Vi har høyt fribord, 40 stabile hestekrefter i ryggen, og flatt hav. Vi skimter fyret på Grip utenfor Kristiansund. Etter en halvtime i båten er vi ute i Edøyfjorden, og kapteinen leter etter den riktige «kanten»,  undervannskanten mellom 90 og 130 meters dybde. Det er i overgangen mellom ulike dybder fisken sitter. Ingen av oss har hatt lysing på kroken før. Vi vet ikke hva som er den magiske formelen, men vi har en plan. Havfiskestengene er ladd med lodd og tre kroker agnet med makrell. Lysing er stimfisk, og holder til i nærheten av bunn, så loddet kastes, når bunn og sveives opp et par meter. Det er bare å vente, nyte utsikten til fjellene på Tustna og Stabblandet, og fiskerens utallige historier i ulikt kaliber og grovhetsgrad.

CB9A0040.jpg
CB9A0053.jpg

Det tar ikke mange minuttene før vi har napp. Etter en liten evighet med rolig sveiving er fisken i vannskorpa, og vi drar den over ripa med en klepp. Fisken er lang, kraftig underbitt, lange parallelle finner på hver side mot halen og svart i kjeften. Det er stor jubel i båten. Lysing på første forsøk. Det tar ikke lang tid før de to andre stengene står i spent bue mot havet. Og slik fortsetter det. Vi har knekt koden for lysing, kolkjeft og svarkjeft. Den biter og biter, hissige i starten, med uttrekk av mye line, og så slappere opp mot overflaten. Når de bryter vannskorpa flyter de med buken opp, rammet av kampen og trykkforskjellen. I båten ruller de som en alligator for å komme seg løs. En av grunnene til at fiskerne misliker lysing er at det tar en evighet å få dem ut av garnet. De fleste veier rundt seks kilo, og skifter farge fra glinsende sølv til matt grå kort tid etter at fisken er død. Det er de to gjestene, oss, som får flest fisk over ripa, og fiskeren forbanner seg over at han ikke får mer på kroken. Så kommer det plutselig oppstemt: «Hælvete!». Stanga til Nils Magne er en bue av forventninger. Tiden det tar å få heist fisken hundre meter opp i vannmassene er som en evighet, og glosene fra fiskeren viskes ut i brisen over Edøyfjorden. Snuser vi på verdensrekorden? Nei. Vekta viser 10,5 kilo, men det er rettferdighet i verden, og fullstendig likevekt når det var den profesjonelle fiskeren som dro dagens største kolkjeft.

Om lysing:  Lysing er en dypvannsfisk i torskefamilien som vanligvis holder til mellom 30 og 600 meters dybde. Den kan bli opp til 140 centimeter lang, ogholder til i havet fra Nord-Afrika til Nord-Norge, og også i Middelhavet, som har gjort den populær i middelhavslandene. Fisken tåler dårlig støt og slag, og må behandles med varsomhet for å holde på kvaliteten.

Om lysing: Lysing er en dypvannsfisk i torskefamilien som vanligvis holder til mellom 30 og 600 meters dybde. Den kan bli opp til 140 centimeter lang, ogholder til i havet fra Nord-Afrika til Nord-Norge, og også i Middelhavet, som har gjort den populær i middelhavslandene. Fisken tåler dårlig støt og slag, og må behandles med varsomhet for å holde på kvaliteten.

Slik fisker du lysing:  Vi fisket med havfiskestang og fireline på snella (som tåler 50 kg), festet til et søkke på rundt 400 gram med krok og 3-4 mark med krok på lina. På store dybder er det en fordel med fireline fremfor nylonline, så man kjenner et bitt bedre. Men aller viktigst er agnet. Vi brukte makrell som vi hadde skjært i små biter. Fordelen med makrell er at skinnet er fast og sitter godt på kroken, men andre fiskeslag fungerer like fint. Det er fullt mulig å få lysing på krok uten agn, men sammenlignet med den magre fangsten til tyskeren som fisket i nærheten, tør vi anbefale litt agn på kroken.

Slik fisker du lysing: Vi fisket med havfiskestang og fireline på snella (som tåler 50 kg), festet til et søkke på rundt 400 gram med krok og 3-4 mark med krok på lina. På store dybder er det en fordel med fireline fremfor nylonline, så man kjenner et bitt bedre. Men aller viktigst er agnet. Vi brukte makrell som vi hadde skjært i små biter. Fordelen med makrell er at skinnet er fast og sitter godt på kroken, men andre fiskeslag fungerer like fint. Det er fullt mulig å få lysing på krok uten agn, men sammenlignet med den magre fangsten til tyskeren som fisket i nærheten, tør vi anbefale litt agn på kroken.


Slik lager du lysing

Skinhellig lysingfilet med persille

  • 800 gram lysingfilet med skrapet skinn 

  • Skinn av lysing 

  • 1,5 fedd hvitløk

  • 2 dl god olivenolje

  • ½ sitron

  • 2 ss hakket persille

  • Salt og pepper

CB9A0181.jpg

Saus: Kok opp 50 g skinn og 2 dl vann og la det trekke i fem minutter og sil det. Kokes videre til det er igjen rundt 1 desiliter. Varm opp en halv desiliter olivenolje med hakket hvitløk og la det surre til den blir gyllen. Hell dette opp i resten av oljen (som er romtemperert). Kok opp det silte vannet etter lysingen og pisk inn hvitløksoljen i skinnvannet. Smak til med salt, pepper, sitron og persille. Sausen skal se ut omtrent som en bernaise. 

Fisk: Stek fiskefileten i glovarm panne i olivenolje, først på skinnet til det er brunt og sprøtt. Reduser temperaturen. Snu filetene mot slutten av steketiden. Steketid avhenger av tykkelse på fileten. Vi stekte filetene i rundt åtte minutter. Bruker du kjernetemperaturmåler er filetene klar når temperaturen er 42 grader. 

For de som foretrekker å trekke fileten, dekkes bunnen av stekepannen med vann som kokes opp, hvor filetene med skinn trekker under lokk til den er ferdig. Det tar rundt 6-7 minutter, eller til kjernetemperaturen er 42 grader. Fjern skinnet og server, gjerne med litt potet og salat.