STEINSOPP

Skogens hvite ridder


Steinsoppen er skogens aristokrat som det er altfor mye av i altfor kort tid. 

 
ZA2K9868.jpg

Den dukker opp hvert år midt i august, og tidsvinduet er et par uker. Det er forferdelig kort tid. Men når den først kommer bugner det. Det er fullt mulig å plukke over hundre kilo. Allikevel er det bare promiller av steinsoppen som plukkes før tidsvinduet lukkes i september. Det beste stedet å begynne jakten på steinsoppen er på nettet. I år var det i Røros folk begynte å legge ut bilder. Så jeg satt kursen mot Røros. De mest aktuelle områdene er furuskog med kalkrik og sandholdig jord, med et dekke av reinlav. Satelittfunksjonen på Google Maps er et godt verktøy. Like før det ble mørkt gikk jeg ut i skogen, og holdt på å gi opp, da fire steinsopp lyste opp skogsbunnen. Hengekøya ble spent opp like ved en innskø, og etter en god natt gikk turen videre innover skogen. Etter noen morgentimer var kurven fylt med 7-8 kilo. I fem år har den første steinsoppen havnet i kurven 14. august, et halvt år etter valentinsdagen. 2018 føyde seg inn i rekken. 

Steinsopp har alltid vært den store soppen i Europa. Romerne elsket den, og eliten elsket den aller høyest. «Steinsoppen var lokomotivet for soppinteressen i Europa. Allmuen hatet sopp som pesten inntil aristokratene begynte å spise det. Plutselig ble sopp status, og det begynte med steinsoppen».  En av de fremste steinsopp-entusiastene i landet, Pål Karlsen, forfatter av boka Steinsoppen og leder av Norges sopp- og nyttevekstforbund, forteller at steinsoppen har mange navn som minner om en elevert fortid. På tysk kalles den «herresopp». Britene bruker kosenavnet «hvetebolle», eller «Penny Bun». I Polen kalles den kort og godt «den ene», mens italienerna omtaler steinsopp som Porcini, eller «den lille grisen». For russerne er den simpelthen «den hvite soppen». Alle navnene er positive og i retning det hvite, rene, eneste og kjære. 

ZA2K9880.jpg

Det var selveste Jean Babtiste Bernadotte som tok med seg kjærligheten til steinsopp til Sverige. Etter at han var importert som konge og kronet som Karl 3 Johan begynte han å savne steinsopp. Napoleons tidligere hærsjef var fra Gascogne i Frankrike, et av hovedområdene for steinsopp, og gjorde flere forsøk på å kultivere steinsoppen i det kalde og fjellhöga nord, men han knakk ikke koden med mykhoriza, samspillet mellom treets røtter og soppen, og forsto ikke at steinsoppen er symbiotisk med furu. Uten furu er det dårlig med steinsopp. Til tross for at Bernadotte har gitt navnet til Oslos hovedgata, tok det nesten to hundre år før nordmenn fulgte etter svenskekongens kjærlighet til steinsoppen. «Det er ikke mer enn ti år siden folk begynte å lete etter steinsopp i Norge. Når den først kommer til Norge kommer den i sinnsyke mengder. Det er bare å stille kalenderen på 14. august og begynne å lete etter det rette terrenget på kartet. 

 
ZA2K9883.jpg

Hvordan finne steinsopp? (boletus)

Det fins helt sikkert fire typer steinsopp i Norge; Vanlig, Bleklodden, Rødbrun og muilgens Eikeseteinsopp. Aureboletus projectellus har inntatt Europa fra USA, og har ikke fått norsk navn ennå.

Vanlig steinsopp vokser helst med 30-40 år gamle grantrær, mens Rødbrun steinsopp helst vokser med 30-40 gamle furutrær. Steinsopp er en rørsopp og det beste kjennetegnet er et hvit årenett øvers på stilken mot hatten.

ZA2K9904.jpg

Kremet steinsopp på godt brød.

4 skiver godt brød
300gr (et stk middels steinsopp)
2 ss Smør
4 ss creme fraise
½ løk
1 fedd hvitløk
Salt og ppper

Del sopp og løk i skiver. Brun soppen og tilsett løk og la det surre i to minutter. Bland inn Creme Fraiche, kok opp og smak til med salt og pepper. Stuingen legges på brødskivene. Nyt den gjerne med litt revet parmesan.

 
ZA2K9902.jpg