TASKEKRABBE

Krabbegiret


Dette er en hyllest til langsom og kortreist folkelig griseri med krabbe, majones, loff, sitron og persille i hovedrollen. Nytes best i en aluminiumsbåt på Edøyfjorden. 

 
CB9A0083-edit.jpg
 

SMØLA: «Krabbe er mytj bedre en hummer. Det er itj noe å diskuter». Fiskeren Nils Magne Storvik har talt, i vår haltende transkribering, og vi nikker samtykkende med kjeften full av loff og krabbe, majones i barten, og flere nautiske mil fra nærmeste serviett. Det føles som fråtseri, og folkelig forlystelse uten mulighet til å unngå grising med maten. Krabbe har ikke funnet veien til restaurantens fine tallerkener og hvite duker. Kanskje er det fordi den tar for lang tid å rense. Kanskje er det fordi krabben ikke er fin nok. Eller fordi den innbyr til folkelig fornøyelse. Vår hyllest til taskekrabben foregår på fjorden, med krabbene vi kokte i går. Og fiskeren, skribenten og kokken er for en gang skyld helt enige om råvarens kvaliteter.

 
CB9A9834.jpg
CB9A9946-edit.jpg
CB9A9884-edit.jpg
 

Krabbe er lett å fange. Noen teiner i fjorden på noen få meters dybde på rett sted, og sannsynligheten for en krabbefest dagen etter er stor. Vi må innrømme at vår målrettede teinestrategi havarerte. Bare 3-4 krabber gikk i fella, og to av dem var under minstemålet på 13 centimeter (11 centimeter sør for Hordaland). I stedet ble det storfangst i garnet vi hadde håpet å fylle med steinbit, breiflabb og eksotiske arter. Krabbene var de eneste som kom til festen. En etter en vikles de ut av garnet i en øvelse i tålmodighet. Noen bruker tiden på origami og fargelegge bøker fylt med svarte streker. Andre renser trollgarn med krabbe. Romantiske tanker om zenbuddhisme og kunsten å reparere en motorsykkel slutter brått når fiskeren mister tålmodigheten, banner høyt, og lager det han kaller «puré» av den ene krabben som har viklet seg mest inn. 

Krabbe er mytj bedre en hummer. Det er itj noe å diskuter
— Nils Magne Storvik

I forhold til tilberedning og etegilde er ideen å trekke krabbene med karve vi fant bak huset, og spise dem til lunsj dagen etter. Planen er god, og den følges til punkt og prikke. Etter et innbringende lysingfiske midtfjords i Edøyfjorden, mellom lystfiskere og fergetrafikk, knuses krabbeklør og skall med en hytt (klepp), og serveres på loff med majones, smør og store mengder dill og sitronsaft på blanke aluminiumen. Et folkelig måltid i fiskerens ånd, og det kan knapt bli bedre. 

 
CB9A9976-edit.jpg

Om taskekrabbe (Cancer pagurus):

Taskekrabbe finnes på hard bunn fra Middelkhavet til Nordsjøen, og er den største spiselige krabbearten som har opprinnelse i norske farvann, men invasjonen fra øst, ledet an av kongekrabbe og trollkrabbe, truer. Ryggskjoldet er vanligvis rundt 15-20 centimeter for voksne krabber, og skallet er rødbrunt. Minstemål er 13 centimeter nord for Hordaland, og 11 centimenter i sør. Krabben er aktiv om natten. Hankrabbe har størst klør. Høsten er en fin krabbetid, da hunkrabbene har rogn og har fylt opp matreservene.  

Slik fanger du taskekrabbe:

De tre vanligste metodene er krabbegarn, teiner og lystring. 


Krabbe i karve, med loff, majones, sitron og dil

  • Taskekrabbe

  • Karve

  • Salt

  • Løk

  • Hel pepper

Kok opp sjøvann tilsatt krydder (1 ss karve pr 10 liter er et greit mål) i en stor gryte (eller ferskvann med 35 gram salt pr liter som tilsvarer sjøvann). Ha i krabbene. Kok opp på nytt. Skru ned temperaturen så vannet holdes rett under kokepunktet og la krabbene trekke i 25 minutter. Avkjøles. Det beste er å la krabbene ligge i laken og kjøle raskt ned kjelen. Trikset er å legge kjelen i kummen og ha kaldtvann rundt). Spises med sitron, majones, pepper og dill på en skive loff. Variasjon og litt søl er lov.